Vi trener på, vi!

Sjefen og jeg begynner å bli flinke! Vi trener litt hver dag, og det er kjempemoro.
Nå har vi begynt med "fri ved fot", og det går veldig bra :) Vi får full uttelling på all den tida vi har brukt på å trene opp kontakten oss i mellom.

Vi trener også litt triks, for moro skyld. Sjefen gjemmer godbiter, som jeg finner igjen, eller jeg balanserer på vippa som sjefen har laget. Det er jeg flink til!

Nå får jeg visst ikke se stort mer til Edit før det blir sommer igjen heller... Jeg var med sjefen ut i hønsehuset en dag. Edit har fått fint bur der ute hos de andre nå. Problemet var visst meg, sa sjefen. Jeg forsøkte jo bare å leke med de andre hønsene sånn som jeg har lekt med Edit i hele høst,- men de skjønte ikke poenget i det hele tatt, de! Det var høner "all over the place", sa sjefen, det gikk så fjøra skvatt.

Man er da ikke fuglehund for ingen ting, sa jeg ;)

De små fuglevennene våre får mat i treet utafor kjøkkenvinduet, og dit når jeg dessverre ikke opp...

Arbeidshelg

Dette har vært ei arbeidshelg, i følge menneskene mine. De har drevet med rydding ute, å få veden inn i skålen, traktor reparering og mye annet rart. Jeg syntes det med ved var mest artig, matmor kasta inn ved, og jeg bar ut ;)

I går var bestefaren til sjefen her med Sheila, og vi hadde det kjempeartig. Allikevel måtte jeg trene, sa sjefen.

Jeg er blitt kjempeflink i "bli sittende"! Ser dere hvor langt unna sjefen er?  Heeeelt til høyre i bildet?

Etter at sjefen og jeg var ferdige, fikk Sheila en runde med hjernetrim hun også :)

Denne kulda om dagen er litt morsom, se hvordan vannet i vannskåla mi så ut i dag!

Og hengepilen til matmor er muligens litt ute av rute...gåsunger i oktober...?

Vinteren nærmer seg...

Det blir kaldere og kaldere for hver dag jeg skal ut nå. Alfred venter på snøen, og jeg venter også, i spenning. Han påstår den er morsom...
Idag da vi kom ut, var det pyttelitt snø, men ikke nok til å telle, i følge Alfred.

Om natta er det kaldt, nede på under minus 10. Det ble for kaldt for Edit i det gamle, kalde drivhuset, så de siste par dagene har hun sittet i et bur i det nye, som er oppvarmet. I helga skal vi visst gjøre istand til henne ute i fjøset. Marsvinene har alt flyttet dit.

Gustav og jeg...joda, det kommer seg. Nå kan vi snart kalles venner!

Men Gustav blir litt snurt, når jeg ikke bare vil kose, men også leke litt...

Litt hagearbeid prøver jeg meg stadig på...lurer på hvorfor matmor ikke protesterer når jeg tygger på disse...?

Nå er endelig beina mine blitt lange nok til at jeg løper fra Alfred!

Hagen er nærmest klar for vinterdvalen...bare noen rips henger igjen og gleder fuglene.

Også denne trassige her, da. Den blomstret helt til det dro under minus 5!

Snart jul?

Her har det i alle fall lukta jul i dag, sier sjefen. Nå er jeg ikke sikker på hva jul er enda, men så langt tror jeg det må være noe bra :)

Matmor fant nemlig ut at å koke smultringer var bedre å gjøre utendørs i oktober, enn inne i desember... Mindre vasking, visstnok.
Så da dro hun i gang ute....

Jeg skjønte raskt at det var lurt å holde seg i nærheten...for det lukta godt!!!













Og best som det var, fikk jeg smak også, den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves! Ting faller ned, før eller seinere ;)

Sjefen og jeg trener på, et par små stunder hver dag.

Og Alfred og jeg, vi finner stadig på noe, og noen små "slåsskamper" må vi ha hver dag...

Jeg vokser hele tida, men allikevel er jeg fortsatt lita nok til å kunne bruke Gustav sin inngang. Sjefen er redd for at jeg en dag sitter fast...

Egentlig tror jeg Gustav gleder seg til han igjen blir enehersker over disse dørene sine ;)

Etter all jobbingen med matmors blomsterbed i det siste, mente sjefen jeg var skikkelig møkkete...

Dermed ble det en runde i dusjen på meg i kveld.

Hyene eller forvokst Chihuhua...? ;)

Esox lucius

Ja, nå er dagene som Esox lucius snart over :) Hvem Esox er? Gjedda...
De små spisse gjeddetennene mine ramler ut om dagen, til stor glede for sjefen og de andre på to bein. Ja, egentlig tror jeg Alfred er glad og, jeg!

Her er det definitivt vinter i lufta nå. Dagene er skarpe og klare, men om natta er vi ned mot 5 minusgrader.

Allikevel er det noe i hagen som ikke gir opp...

Matmor og jeg sloss fortsatt om hvem som skal plukke disse deilighetene, som fortsatt modnes...til sommeren skal vi ta med et par slike planter tilbake til Skogstorpet, jeg tror mamma og mormor ville likt disse!

Edit synes også det er kaldt om natta, men det er ikke klart for henne ute i fjøset enda. Derfor har hun overnatta på ny hybel i natt. Blir spennende å gå ut etterpå å se hvordan hun syntes det var... Nå bor hun nemlig i det ene drivhuset ;)

Matmor bruker mye tid om dagen på å spa opp nye blomsterbed, det blir mye jobb på meg også... Jeg skal jo tross alt frese all jorda minst en gang, da!

Men det er litt bra med alle disse blomstene også, for pene er de da ;)

Denne hadde frøsådd seg i grusen, og blomstrer nå :)

Snakkes, nå må jeg ut og frese mer jord ;)

Photobucket

Sliter med å få lastet opp bilder til Photobucket, dit jeg lenker fra til bloggen....

Den lange vegen hjem....

I helga har jeg vært hjemme igjen hos mamma, mormor og de andre på Skogstorpet!
Vegen dit var lang, og lengre enn langt, men jeg klarte meg alle milene dit,- uten å kaste opp en eneste gang! Jippi, sa sjefen og matmor.

Vel framme i Dalarna innså jeg fort at det nyttet lite å være kjepphøy her... det var bare å gjøre seg liten, og innse at jeg var minst.

Siden var det bare å smiske i veg,- skulle en få komme inn igjen i gjengen, var det visst ingen veg utenom!

Først mamma Murklan:

Så måtte jeg smiske med mormor Smulan, og det var litt mer jobb, jeg holdt på lenge, skal jeg si deg!

...men så fikk jeg bra belønning for å smiske for mormor, da...jeg fikk lov til å holde utkikk på den store steinen med henne :)

Too-Ticki syntes ikke vi valper var like morsomme lenger...merkelig,- hvordan kan man gå lei sånne søte skapninger som oss?

PS! Rooster var ikke død ;)

Nyper i massevis!

Jeg hadde tatt med meg agility-pølsa mi, for å vise de andre...den måtte prøves. Jeg viste dem så godt jeg kunne.

Til sist hadde både Mathilda, Rooster og Perlo kommet seg igjennom, og skjønt poenget. Mamma og mormor ventet til vi ungene var ferdig, og prøvde seg litt på egenhånd til sist.

Rooster, Mathilda, Perlo og meg 

Masse lek og bus!

Minst, men størst fart?

Og litt hvile...

Rooster og Rosa

Vakkert var det på Skogstorpet en høstdag :)

Noe Carl Larsson'sk over dette her...

Og,- det beste av alt, i følge sjefen,- jeg klarte hele turen hjem igjen også, uten å kaste opp! Dette blir bra!

Tusen takk for oss til alle dere på Skogstorpet. Vi kommer igjen og igjen, vi! :)