Solsnu

Endelig, sier matmor, er det visst lysere tider på gang!
Sola snudde visst i natt, i fullmåneskinnet.

Sjøl er jeg nok mest opptatt av at det er så kaldt! Og Alfred, han er skikkelig pysete, vil inn igjen nesten med det samme han kommer ut, det blir bare korte lekestunder ute om dagen...

Han ser rett og slett litt grinete ut, ikke sant?

Så da er det vel ikke så rart om en liten Lagotto forsøker så godt hun kan å finne på moro sjøl...?

Matmor liker av en eller annen grunn ikke denne oppfinnsomheten min...

Matfar har vært flink i det siste, han har visst jobbet litt som murer om dagen. I alle fall har han fått laget brannmur på kjøkkenet, og satt på flis (kakel) og greier! Og nå står den nye ovnen der! Visst ble det vel fint?

Så dermed har jo jeg fått et nytt favorittsted å sove...foran ovnen ;)

Kaldt som det er, forer vi småfuglene om dagen, og som takk får matmor velvillige fotomodeller.

Men nå venter jeg på jula, jeg... Jeg er nemlig helt sikker på at det blir noen pakker til meg, Alfred og Gustav! Det er noen som lukter veeeldig godt her! ;)

Endelig lang nok!

Hele tida har jeg vært for kort...Rett og slett for kort til alle de tingene jeg har villet gjøre!
Men nå,- nå er jeg endelig lang nok! :-)

Jeg er lang nok til å hoppe inn i baksetet på matmors bil...
Jeg er lang nok til å stå på to bein, og stjele mat fra bordet...
Jeg er lang nok til å stjele sjiraffer på sjefens rom...

Jeg er lang nok til å hoppe opp i matmors seng...

Kort og godt: Det er flott å ha blitt lang nok...!

November måned har forsvunnet, men det er nesten like kaldt for det. Noe som er kjempekjedelig, Alfred vil nemlig nesten ikke ut han, når gradestokken krabber under 15 grader. "Det er hans kuldegrense", sier han. Da løper han rundt på 3 bein, mens han stadig forsøker å bruke bare to!
Når jeg kommer inn etter kalde turer ute, har jeg funnet verdens beste soveplass for sauen og meg. Varmt, mykt og godt!

Her for noen dager siden ville matmor ta bilder av oss, til årets julekort.

Alfred er dreven på dette, han, men jeg kunne ikke fatte og begripe hvorfor i all verdens land og rike jeg skulle sitte stille, og så lenge? 

Sabotasje, sa sjefen...

Hver dag får jeg åpne en luke i julekalenderen...det er en liten sjokoladebit inni der, som sjefen og jeg deler. Kunne godt tenkt meg hele jeg, men sjefen påstår sjokolade er farlig for hunder.

Med denne kulda, får vi vakre solnedganger her!

Vinter og snø!

Litt snø kom det før i uka, men i natt har det snødd mer! Så nå venter jeg bare i spenning på at Alfred skal stå opp, og bli med meg ut å leke...Han har det nemlig med å ligge lenge om morgenen han.

Dette her var forrige dagen...










Akkurat som for meg, er dette Gustavs første snø også. I fjor vinter var han nemlig inne-katt.

Innimellom, når vi leker ute, får jeg meg en overraskelse...inni her var faktisk Gustav ;)

Etter at steinspising gikk så ille for Asterix, er alle nå enda mer nøye på hva jeg putter i munnen min. Men det hender jeg klarer å lure dem litt...

Oooooops!!!!

I går kveld trodde jeg helt de hadde glemt meg, Sulten var jeg, og hadde kjørt rundt på kjøkkengolvet en hel evighet med den tomme matskåla. Til slutt var jeg nær ved å gi opp...

Heldigvis kom sjefen og fant mat til meg.

Men nå venter jeg fælt på Gammel'n, altså! Kan han ikke snart stå opp! Det er ikke like moro å leke aleine ute i snøen... Og matmor skal sikkert drive litt i drivhuset sånn på morgenen...

Der er det nemlig sommer enda, der ;)

Stor sorg og stor glede...

For en liten hund kan sorg blir stor, med dertil hørende enda større lykke :)

Fra Skogstorpet fikk jeg jo med meg en sau, søt og snill, som breker når jeg biter i den. Den er jeg redd for, har den med meg rundt i huset, av og til ut, men jeg passer alltid på å få den med inn igjen.
Sjøl om jeg er forsiktig med den, så bærer den jo preg av å være elsket...den har ikke øyne lenger heller ;-)
Men så en dag her...da revnet sauen i hele ryggen, så det tøyt ut no' hvitt! Sauen ble umiddelbart konfiskert av sjefen, som mente dette hvite kunne være farlig for meg.
Så da satt jeg da, og gråt, mens jeg forsøkte å få tak i den. Hele ettermiddagen gråt jeg.
Og dagen etter...jeg gråt.
Så da tok matmor fram nål og tråd, og sydde igjen sauen min,- gjett om gjensynsgleden var stor!

Sauen er med, overalt :)

Hundemat er nå greit det...men det er utrolig godt med kjøttkaker til middag, da!

Lørdag var vi en tur i skogen, og dro innom hytta...ute i lyngen der var det masse mus! Full los!

Hjemme jakter Gustav og jeg sammen

...og om det tar for lang tid mellom hver gang vi ser mus, så jakter jeg litt på Gustav ;-)

Hardt vann er moro å leke med...

I går hadde bestefaren til sjefen bursdag, og dermed ble det lekekveld for Alfred, Sheila og meg :)

Sender masse gode tanker om snarlig bedring til broder'n Asterix! Han har, som meg, vært glad i å spise det meste han kommer over, også stein og annet rask vi finner ute.

Stakkars Asterix ble dårlig han, og måtte inn på dyresjukehuset for operasjon! Ut av hans mage plukket de en liten stein, som sikkert hadde vært der en stund, før den begynte å stelle i stand med bråk. Æsj!

Hele familien min tok en skogstur i helga, og vi kan vel påstå vi har vakkert drikkevann her?

Dette er Skiren, der vannet i krana kommer fra, sier sjefen.

Forandringer...

Ting forandrer seg...Det har til og med en liten Lagotto begynt å innse nå.

Før var jeg liten og søt, sa alle. Hvit, lodden og med sylskarpe gjeddetenner.
Men det var da, det!

Sjefen har fått seg nytt pledd,- verdens deiligste. Jeg er lykkelig når det er mulig å låne det litt!

Gjeddetennene er det knapt noen igjen av nå. Alle fortennene har ramla ut, og blitt erstattet med små perler. Og i går kom den siste hjørnetanna også. Til sjefens store glede spytta jeg den ut på golvet rett foran henne. Hun har nemlig syntes det har vært så rart at jeg har mista så mange tenner, uten at hun har funnet en eneste en!

Så, igår var det dags, sa matmor og sjefen... Og tror dere ikke,- de gikk på meg for fullt med saksa! Denne gangen var det ikke bare litt sånn småplukk som jeg har vært med på før,- de tok ALT!

Da jeg var ferdig mente sjefen jeg så ut akkurat som mamma Murklan ;)

Vi mangler fortsatt å ta halen, litt mer på hodet, og magen. Og finpuss, da, påstår matmor. Men jeg var fornøyd med å sitte stille etter denne jobben, jeg. Og det beste av alt,- den eneste som blødde og hadde vondt da vi var ferdige, var matmor! ;) Hun var så redd for å klippe meg, at hun skulle ha sine egne fingre innimellom saksa og skinnet mitt ;)

Tror Alfred syntes jeg ble fin også, jeg!

Gustav er så travel om dagen, alt han tenker på er jakt og mere jakt. Er det ikke mus han er ute etter, sitter han på kjøkkenbenken og dagdrømmer om småfuglene på fuglebrettet...

Ja, så som du skjønner, det var før det, at jeg var hvit, lodden og hadde gjeddetenner...

Nå er jeg gråbrun og vakker, med kritthvit perlerad! ;)

Vi trener på, vi!

Sjefen og jeg begynner å bli flinke! Vi trener litt hver dag, og det er kjempemoro.
Nå har vi begynt med "fri ved fot", og det går veldig bra :) Vi får full uttelling på all den tida vi har brukt på å trene opp kontakten oss i mellom.

Vi trener også litt triks, for moro skyld. Sjefen gjemmer godbiter, som jeg finner igjen, eller jeg balanserer på vippa som sjefen har laget. Det er jeg flink til!

Nå får jeg visst ikke se stort mer til Edit før det blir sommer igjen heller... Jeg var med sjefen ut i hønsehuset en dag. Edit har fått fint bur der ute hos de andre nå. Problemet var visst meg, sa sjefen. Jeg forsøkte jo bare å leke med de andre hønsene sånn som jeg har lekt med Edit i hele høst,- men de skjønte ikke poenget i det hele tatt, de! Det var høner "all over the place", sa sjefen, det gikk så fjøra skvatt.

Man er da ikke fuglehund for ingen ting, sa jeg ;)

De små fuglevennene våre får mat i treet utafor kjøkkenvinduet, og dit når jeg dessverre ikke opp...