17. mai!

Ja, da har jeg fått med meg min aller første 17.mai! Og jøss, nordmenn kan virkelig feire, altså!
Dagen startet med sprutregn, så matmor og sjefen bestemte seg for å utsette dagens program litt...Matfar dro tidlig, siden sjefen går i 6. klasse, var han med i komiteen som stelte i stand arrangementet på skolen i bygda her.

Heldigvis, like før vi skulle dra, kom sola! Så ingen ble våte i bunadene sine :-)

Jeg fikk ikke være med på sjølve tog-greia, matmor mente jeg heller fikk vente i bilen så lenge. Men hun var grei og parkerte i hagen til noen jeg kjenner, under ei stor bjørk, så det ikke ble varmt på meg.

Men jeg fikk referat!
Først kom flaggborgen...

Så kom barnetoget...med skolekorpset foran...

Og så resten!

Egentlig likte jeg nok besøket hos Sheila best....eller forresten,- kanskje grillingen til sist? ;-)

Vi rakk akkurat å grille, før regnet bøttet ned igjen...

Kom mai, du skjønne milde!

Endelig...Det er grønn verden ute igjen!

Snøen måtte gi seg, den forsvant fort når varmen kom :-)

I drivhuset har vi hatt mange timer, matmor og jeg. Jeg får nemlig lov å være med der inne. Lenge var det plass til meg på nederste hylle, men de siste ukene har jeg måttet nøye meg med golvet. Nå har vi også flyttet inn i det andre drivhuset, så her gror det!

Jeg er ferdig med lydighetskurs nr. 2, og allerede i gang med nr. 3. Der har jeg fått en ny venninne, Huldra. Er hun ikke søt?

Liten, ja. Men hun er steintøff, og løper skikkelig fort!

Jeg har fått løpetid, så nå er jeg visstnok offisielt litt mer "voksen"...eller så sier de i alle fall ;-)

Hmmm...må nok tenke ovder det der litt...

Alfred ble sånn passe gal i hodet sitt etterhvert, så han ble sendt på ferie, eller i asyl som matmor sier, til Sheila. Der har han sikkert kost seg.

En annen fin ting med våren, er at Edit har fått komme ut igjen om dagene :-) Sjefen passer godt på oss, for Edit husker ikke helt enda hvordan det var hun jaget meg enda; jeg forsøker å jage henne, men får slettes ikke lov.

Men det går seg nok til!

Forrige fredag dro matmor, sjefen og jeg til Oslo for å hente et nytt familiemedlem. 

Han heter Mads, og er visstnok langt uti i slekt med Gustav. 

Mads syntes vi hundene var greie firfotinger, mens han, merkelig nok synes nå jeg, freste og spytta på Gustav hver gang han forsøkte å si "hei".

Men Gustav er ikke den som gir opp i første motbakken! Han forsøkte og forsøkte, og etter noen dager fant Mads ut at han like godt  fikk forsøke å være litt hyggelig :-) 

Å kalle dem venner enda, er nok å ta i, men de ser ut til å komme seg.

Mads har ikke fått lov å gå ut enda, så han sitter inne, og kaster lengselsfulle blikk ut på oss og Gustav.

Tenk, matmor sier Mads aldri har vært ute uten bånd!?! Det blir nok spennende for ham å utforske verden der ute, men mus og alt...

I morgen er det den store dagen her i Norge; 17. mai. Alfred påstår jeg skal naturaliseres... Altså; bli "skikkelig" nordmann. Det ble han etter å feiret 17. mai første gangen, påstår han. 

Vel...det gjenstår vel å se ;-)