Jeg klarte det!

Dagen har vært lang, med mye venting...men matmor og jeg klarte oss, og besto appellprøven :-)
Kunne nok hatt mange flere poeng, men matmor safet, og kjørte dobbeltkommandoer hele vegen. Og jeg nekta å sitte ;-) Så det var kanskje like bra hun tok i litt med kommandoene...?

Dagens beste: Katie og Cathrine

Soda og Trond

Nina og Morten

 Emil og Synnøve

Pepsi og Tove

Og disse kjenner dere...? ;-)

Så nå er det bare å trene videre mot neste mål...lydighet klasse 1 og til våren....blodsporprøver :-)

Takk til Elisabeth på Skogli hundeskole, og treningskameratene våre! Dere er kjempeflinke alle sammen!!!!

Fri!

Matmor ble kjempeglad i dag tidlig...
I flere dager nå har hun logget inn på Dogweb hos NKK flere ganger om dagen; hun har visst venta på noe. Og i dag tidlig, da hørte jeg et "jippi"!

Det var visst på mine vegne hun ble glad...resultatet fra HD og AD røntgen er nå inne, og det var "A" både på hofter og albuer :-)

I går morges kjørte vi sjefen til skolen,- se hvor vakkert det var nede på brygga da sola kom opp!

Da er det bare å krysse fingre for oss...på lørdag gjelder det! Da skal vi forsøke oss på appellen...

Offisielt nordmann! ;-)

Ja, da er det offisielt også. Nå er jeg norsk! Den norske stamtavla mi kom i posten fra NKK her om dagen. Men jeg har beholdt det svenske registreringsnummeret mitt, altså!

Denne høsten trener matmor og jeg mye lydighet. For nå er det bare ei snau uke igjen til vi skal forsøke oss på appellmerket! Og midt oppi det, ser det ut til at jeg får løpetid. Matmor påstår det gjør meg selektivt døvhørt... ;-)

Ginny og jeg

Dette her er Elli. Elisabeth eies av henne, og vi trener litt sammen. Matmor sier jeg skal følge med i timen, og se nøye på hva Elli gjør, for hun er super-flink.

Så har vi Katie....! Hun bor sammen med Elli. Katie er like barnslig som meg, og vi har det ordentlig moro i lag. Katie og Cathrine skal også prøve seg på appellmerket.

 ;

Så er det Tove og Pepsi...Pepsi er han høye, mørke på treninga vår ;-)

Siden sist har jeg vært hos dyrlegen og røntget hofter og albuer. Matmor lever derfor litt i spenning om dagen, mens vi venter på resultatet. Dyrlegen mente det så bra ut, men man kan jo aldri vite, sier hun!