For en liten hund kan sorg blir stor, med dertil hørende enda større lykke :)
Fra Skogstorpet fikk jeg jo med meg en sau, søt og snill, som breker når jeg biter i den. Den er jeg redd for, har den med meg rundt i huset, av og til ut, men jeg passer alltid på å få den med inn igjen.
Sjøl om jeg er forsiktig med den, så bærer den jo preg av å være elsket...den har ikke øyne lenger heller ;-)
Men så en dag her...da revnet sauen i hele ryggen, så det tøyt ut no' hvitt! Sauen ble umiddelbart konfiskert av sjefen, som mente dette hvite kunne være farlig for meg.
Så da satt jeg da, og gråt, mens jeg forsøkte å få tak i den. Hele ettermiddagen gråt jeg.
Og dagen etter...jeg gråt.
Så da tok matmor fram nål og tråd, og sydde igjen sauen min,- gjett om gjensynsgleden var stor!
Sauen er med, overalt :)
Hundemat er nå greit det...men det er utrolig godt med kjøttkaker til middag, da!
Lørdag var vi en tur i skogen, og dro innom hytta...ute i lyngen der var det masse mus! Full los!
Hjemme jakter Gustav og jeg sammen
...og om det tar for lang tid mellom hver gang vi ser mus, så jakter jeg litt på Gustav ;-)
Hardt vann er moro å leke med...
I går hadde bestefaren til sjefen bursdag, og dermed ble det lekekveld for Alfred, Sheila og meg :)
Sender masse gode tanker om snarlig bedring til broder'n Asterix! Han har, som meg, vært glad i å spise det meste han kommer over, også stein og annet rask vi finner ute.
Stakkars Asterix ble dårlig han, og måtte inn på dyresjukehuset for operasjon! Ut av hans mage plukket de en liten stein, som sikkert hadde vært der en stund, før den begynte å stelle i stand med bråk. Æsj!
Hele familien min tok en skogstur i helga, og vi kan vel påstå vi har vakkert drikkevann her?
Dette er Skiren, der vannet i krana kommer fra, sier sjefen.
