Solsnu

Endelig, sier matmor, er det visst lysere tider på gang!
Sola snudde visst i natt, i fullmåneskinnet.

Sjøl er jeg nok mest opptatt av at det er så kaldt! Og Alfred, han er skikkelig pysete, vil inn igjen nesten med det samme han kommer ut, det blir bare korte lekestunder ute om dagen...

Han ser rett og slett litt grinete ut, ikke sant?

Så da er det vel ikke så rart om en liten Lagotto forsøker så godt hun kan å finne på moro sjøl...?

Matmor liker av en eller annen grunn ikke denne oppfinnsomheten min...

Matfar har vært flink i det siste, han har visst jobbet litt som murer om dagen. I alle fall har han fått laget brannmur på kjøkkenet, og satt på flis (kakel) og greier! Og nå står den nye ovnen der! Visst ble det vel fint?

Så dermed har jo jeg fått et nytt favorittsted å sove...foran ovnen ;)

Kaldt som det er, forer vi småfuglene om dagen, og som takk får matmor velvillige fotomodeller.

Men nå venter jeg på jula, jeg... Jeg er nemlig helt sikker på at det blir noen pakker til meg, Alfred og Gustav! Det er noen som lukter veeeldig godt her! ;)

Endelig lang nok!

Hele tida har jeg vært for kort...Rett og slett for kort til alle de tingene jeg har villet gjøre!
Men nå,- nå er jeg endelig lang nok! :-)

Jeg er lang nok til å hoppe inn i baksetet på matmors bil...
Jeg er lang nok til å stå på to bein, og stjele mat fra bordet...
Jeg er lang nok til å stjele sjiraffer på sjefens rom...

Jeg er lang nok til å hoppe opp i matmors seng...

Kort og godt: Det er flott å ha blitt lang nok...!

November måned har forsvunnet, men det er nesten like kaldt for det. Noe som er kjempekjedelig, Alfred vil nemlig nesten ikke ut han, når gradestokken krabber under 15 grader. "Det er hans kuldegrense", sier han. Da løper han rundt på 3 bein, mens han stadig forsøker å bruke bare to!
Når jeg kommer inn etter kalde turer ute, har jeg funnet verdens beste soveplass for sauen og meg. Varmt, mykt og godt!

Her for noen dager siden ville matmor ta bilder av oss, til årets julekort.

Alfred er dreven på dette, han, men jeg kunne ikke fatte og begripe hvorfor i all verdens land og rike jeg skulle sitte stille, og så lenge? 

Sabotasje, sa sjefen...

Hver dag får jeg åpne en luke i julekalenderen...det er en liten sjokoladebit inni der, som sjefen og jeg deler. Kunne godt tenkt meg hele jeg, men sjefen påstår sjokolade er farlig for hunder.

Med denne kulda, får vi vakre solnedganger her!